Efeserene 4. 1-6.

 

Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått,  2 i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.  3 Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:

4 én kropp, én Ånd,

slik dere fikk ett håp da dere ble kalt,

5 én Herre, én tro, én dåp,

6 én Gud og alles Far,

han som er over alle

og gjennom alle og i alle.

 

Lytt:
Download: https://mcdn.podbean.com/mf/web/3bbxet/Ef_4_1-6-_for_de_livsn_re_felleskapene_i_Guds_menigheta3rxw.m4a
Lytt på nett: https://www.podbean.com/media/share/pb-ftu55-117384d

 

Spørsmål til ettertanke:

  1. Hva tenker dere rundt den første setningen? Paulus formaner oss om å leve verdig det kallet vi har fått! Et dette harde ord av Paulus, eller en selvfølge?
  2. Hva betyr det for oss? Prøv å vær konkret og hiv ut det første dere tenker på.
  3. Hva tenker dere om å komme over i del 2 av Efeserne? Nå er teorien lagt, nå er det praksisen.
  4. Er du av de som synes dette provoserer? Hvordan forholder du deg til det?
  5. Er du av dem som synes dette er trygt å få konkret veiledning? Kan det ha noen negative sider?

Tanker for det nye året:

6. Hvordan kan vi i 2022 leve som denne svingdøren, der vi passer på å først søke Gud, og så la det få et moment, som skaper et kristenliv som praktisk viser at vi elsker Gud og elsker mennesker?

7. Har vi noen tips til hverandre? Noe vaner som kan utføres daglig, ukentlig, månedlig?
Vær frimodig og del gode erfaringer og la deg utfordre for å prøve noe nytt inn i det nye året.

 

Lykke til!