«Herren skal stride for dere, og dere skal være stille»

Gud viser folket sitt hvor mektig han er, hver gang de blir redde eller tviler. Han er virkelig tilstede.

Ordene er hentet fra en historie mange av oss kjenner godt fra søndagsskole og barnebibler. Historien om Moses og israelittene, som skal flykte fra egypterne. Historien om folket som skal være stille og om Gud som skal stride for dem.

Gud som kjemper

Den siste tiden har vært preget av at isrealsfolket har sett at Gud har sendt plager over fienden deres. De har sett at de har en gud som er på deres lag. De har sett at Gud kjemper for dem.

De er uvitende om at de er på starten av sin førti års lange vandring i ørkenen. Israelittene har vært slaver så lenge de selv kan huske. De har endelig blitt befridd fra Faraos harde hånd og er klare for et nytt liv. Gud kjemper en kamp for dem.

Angeren

Når israelittene ser egypterne komme etter dem, etter at Farao egentlig hadde latt dem reise, blir de veldig redde. Det virker som om de allerede har glemt at Herren hadde satt dem fri fra Egypt og skjermet dem for de ti landeplagene. De angrer allerede på at forlot Egypt.

Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.» (2. Mos 14:14)

Men Gud hører Moses og folket sine bønner og rop. De var Hans barn. Han lar de egyptiske krigerne dø, slik folket igjen skulle huske Herren og tro på Ham. Slik at de kunne minnes hvordan han er tilstede og seirer i deres liv, når de selv ikke kan gjøre noe som helst.

Forståelig frykt

Israelittene hadde kanskje gullfiskhukommelse og var lite troende. Men se det for deg. Du har et liv, som kanskje ikke er så bra, men det er i det minste hva du kjenner, som du brytes opp fra.

Du har fått løfter om at alt skal bli så uendelig mye bedre. Du har blitt fridd fra det fæle. Men så virker det plutselig som om alt som var ille før, ikke kan sammenlignes med hvor ille du skal ha det nå som fienden vil drepe deg. Israelittene visste at de ikke hadde noen som helst mulighet til å vinne over Faraos hær.

Jeg kan skjønne at israelittene reagerte med frykt. Når det stormer som mest og livet er vanskelig, kan en fort bli grepet av de umiddelbare omstendighetene.

Brutalt, men nødvendig

Når en leser 2. Mosebok kan en bli slått av hvor brutalt ting gikk for seg. Det står blant annet at det var Gud som gjorde Faraos hjerte hardt. Det var også Gud som lot egypterne dø i Sivsjøen. Det gjorde han for å vise både egypterne og israelittene selv hvem som var Herre.

Gud seirer for folket sitt. Han satte et eksempel som skulle følge israelsfolket gjennom den førti års lange vandringen. De fikk vite at Han var tilstede, selv når de ikke kunne gjøre noe selv. Mange flere ganger under deres vandring satte de seg imot Moses og Gud. Men de fikk se at Gud virkelig kan gripe inn i ens liv. Han seirer for oss.

 

Denne andakten er hentet fra itro.no

2018-06-05T14:31:39+00:00