Sterke inntrykk i Rwanda

For omtrent ett år siden fikk Arnold og jeg tilbud av misjonsnettverket om å reise til Rwanda og besøke familien Brack som menigheten er med å støtte økonomisk i arbeidet de gjør der. Dette var en noe vi synes var en fantastisk mulighet til å få reise på en annerledes tur med hele familien, derfor valgte vi å betale for barna vår og ta de med på reisen.

Fikk med klær og utstyr

Jeg hadde mye kontakt med Anne før reisen og fikk vite litt hva de trengte av utstyr og ting som vi kunne ta med på reisen. Det var utstyr til sårstell, klær, datamaskiner og fotballer. Vi la det ut på Facebook og informerte menigheten om de ulike behovene og responsen var helt fantastisk. Mange mennesker har vært med å sende med klær, fotballer, gaver, utstyr til sårstell, datamaskiner og mange kofferter som folk har gitt for at vi skulle få med oss alt.

Steinar Sunde kjøpte fire helt nye datamaskiner som de trengte for å starte datakurs for ulike grupper. Dette arbeidet er nå i gang takket være den fantastiske gaven. Olav Bergan, Jørgen Flaten og Lars Saga kjøpte også helt nye fotballer for egne penger som vi kunne ta med ned. Det er mange flere som også har kjøpt mat, klær og utstyr, totalt ble det tolv stappfulle kofferter som vi kunne ta med oss!

Visum-utfordringer

Det ble en spennnede start på reisen allerede i Sandefjord når vi skal sjekke inn og er rimelig gira alle mann, vi kommer til skranken og de vil ha pass, billetter og visum. Jeg svarer ganske lett at vi ikke har visum til alle, men at vi har fått beskjed om at dette får vi i Rwanda, for det har tidligere besøkende gjort. Nye regler forteller oss at dette ikke er tilfelle.

Etter mange bønner og en reell frykt for at vi faktisk må dra hjem så kommer det inn mail på min telefon fra ambassaden i Rwanda med visum til de to som manglet og vi kan sjekke inn. Det var en nervepirrende time, og de på flyplassen sa at vi måtte takke høyere makter for dette, og det gjorde vi med både latter og tårer og takkebønner.

Medarbeidere med store hjerter

Framme i Kigali møter Anne oss med to biler og vi tar med oss alle koffertene og drar til YWAM basen i Kigali hvor vi overnatter første natten. Herfra drar Arnold, jeg og ungene med Amis som sjåfør til Akagera nasjonalpark, som er på veien til Anne og Christian. Vi får bli med hjem til Amis først og får se huset hans og lille Nathan og kona Marieth. Amis og Marieth mistet sønnen Jonathan rett etter fødsel for ett og et halvt år siden og nå fikk vi møte og holde lille Nathan som også hadde en veldig tøff start på livet. Det at han overlevde var et stort under. Han trenger fortsatt sykehusbehandling, men han er en nydelig gutt.

Amis og Marieth er det paret som jobber i teamet til Anne og Christian. De har begge tatt DTS og de er utdannet, men de har ingen store støttepartnere økonomisk, så det er hardt med sykehus regninger og noen ganger så tøft at de ikke har råd til mat. De er de viktigste støttespillerne til Anne og Christian. Amis er med og deler ut mat til de som trenger det, men han er ofte i samme situasjon selv. Dette sier noe om hjertene i denne lille familien. Huset de har bygd seg er gjennom støtte fra Anne og Christian.

Anne og Christian har ikke noen stor inntekt, men de gir ti prosent av det de tjener til andre som trenger det. Så huset de har fått bygd er takket være Anne og Christian. Det er de sin måte og hjelpe slik at arbeidet videre også kan bli etablert. Denne familien trenger også mer økonmisk støtte framover for å klare hverdagen og kunne fortsette som de viktigste støttespillerne til Anne og Christian

Hjemme hos familien Brack

Vel framme hos Anne og Christian i Ryabega, blir vi ønsket velkommen til en nydelig plass hvor de har skapt seg et hjem for de og Sophia og Sarah. Vi får se på huset og hagen og ser alt de har fått til bare der. I løpet av tiden vi er der får vi se hvordan de hjelper mennesker rundt seg ved å gi de arbeid slik at de kan tjene penger til mat og hjem.

En av dem som jobbet hos dem var Moses. Han vasker klær og hjelper til i huset og med ulike ærend. Han er foreldreløs og han har jobbet for dem siden de kom hit. Gjennom lønn og ekstra hjelp fra Anne og Christian har han også klart og bygge seg et hus på nabotomten. Han har fått seg en kone og en datter. Ved å være så tett på familien Brack har han sett et annet ekteskap og en annen foreldrerolle enn det som er vanlig der, og dette har ført til at han og konen har et godt ekteskap hvor de gjør ting i sammen og de prater sammen.

Han er også en pappa som er sammen med datteren sin, gir henne klemmer, trøst, kjærlighet og omsorg. Fantastisk å se hvordan familien Brack har lært de rundt seg gode ting gjennom å leve der de gjør og være de de er. Practice what you preach! Moses ville ha alle oss hjem til seg på besøk så han laget afrikansk mat og tok i mot alle oss hjemme. Vi satt på gulvet på presenninger og det var ikke noen møbler i huset, men han viste en enorm stolthet over alt det han hadde og var så fornøyd. Det var et nydelig måltid!

Gir nødhjelp i sitt eget hjem

Hjemme hos familien Brack kommer det mennesker med sår, og Anne har laget et lite rom i uthuset hvor hun har diverse utstyr som hjelper dem som kommer. Her kom alt sårstellutstyret som vi hadde med til god hjelp. Både Anne og Christian kan litt av språket og de klarer og forklare og vise slik at de kommer tilbake for å skifte bandasjer og rense sår. Det er også mange samtaler med de som jobber hjemme hos de. Det er samtaler mellom venner og Anne og Christian er noen fantastiske medmennesker for dem de har rundt seg.

Hver dag kommer det også fire barn som bor i nærheten, de kommer for å få grøt. Dette er barn som er underernærte og som ofte ikke får mer mat enn den grøten de får her. De gikk i de samme fillete klærne hver dag og det var tøft å se hvordan deres hverdag var og at de likevel var glade.

Enkle vannforhold

De har en stor vanntank ute som fylles opp av regnvann og som de kan bruke når vannet slås av. Mens vi var der på besøk ble vannet slått av i tre dager, men vi klarte oss med vann på grunn av denne tanken. Det ble bare kalde dusjer i stedet for varme. De har små rensetanker inne i huset som de fyller på med vann fra springen også blir det renset gjennom filter slik at vi kan drikke det. Her kan man ikke pusse tennene rett fra springen. Små ting som man ikke tenker over i hverdagen her hjemme.

Gjennom den tiden vi fikk være på besøk fikk vi mange gode samtaler. Vi har fått se hvordan familien lever et liv hvor de gir av seg selv og lærer mennesker rundt seg gode løsninger i alt fra hvordan det er praktisk lurt å bygge et hus, til hygiene og sårstell.

Prosjektlandet

Vi går en ti minutters tur til Prosjektlandet, og får se huset som de har bygd som skal bli et helsesenter, kurssted for IT og møtelokaler. Dette huset har blitt en realitet takket være pengegaver fra menigheten. Det er et flott område som de har fått til så mye stort og så mange smarte løsninger. Her har de to store vanntanker på 10 000 liter per tank på uteområdet som fylles opp av regnvann.

Når vannet blir skrudd av selges det vann, men prisen skrus opp slik at de fattigste ikke har råd til vann i tørkeperioder. På Prosjektlandet til Anne og Christian selger de vannet til samme pris som alltid slik at de fattigste også kan få vann. Den ene dagen vi var der stid det mange folk i kø med kanner for å kjøpe vann siden vannet var borte i flere dager.

Sterke møter

Her fikk vi også være med på et par møter. Det ene møtet var det Anne som underviste på. Det var for en gruppe mennesker som alle var smittet av HIV/aids. Det var lovsang først, lovsang som løftet taket med en tamburin, dans og mennesker som sang av full hals med en stor glede.

Det var et sterkt møte og få se den gleden de hadde midt opp i alt de står i. Mennesker som ikke har mat og som lever med sykdom. Anne underviser dem om bibelen og hva den sier om mat, hygiene og at Gud har skapt oss og vet hva vi trenger. Vi må utnytte de ressursene vi har og ta vare på kroppen vår. Hun forteller om hva slags mat det er viktig  å spise, hva det er viktig at barna får. En spennende undervisning som det kom mange halleluja og amen til! Jeg fikk være med i dansen og sangen og fikk mange gode klemmer av mange nydelige mennesker.

Lørdagen før vi dro fikk vi være med på et barnemøte på samme sted. Fullt av nydelige barn som sang lovsang og danset. Etter møtet skulle Bendik prøve å lære de stiv heks, og det ble mye løping.

Glade for klær

Etter møte og lek hadde vi utdeling av klær og sko som vi hadde med oss fra Norge. Alle barna fikk klær ut i fra hva som passet. Her var det ikke et prøverom og mange ulike valgmuligheter, men de ble utrolig glade for det de fikk, et stort tankekors til egne klesskap hjemme og den følelsen av å ikke ha noe å ha på seg når man skal noe, når man i realiteten har altfor mye av alt. Det var mer klær igjen og dette vil Anne og Christian dele ut ved en senere anledning.

Her setter de også opp datamaskinene som vi hadde med oss. Her skal de undervise IT og engelsk. Her er det en mann som heter Geoffery som skal jobbe sammen med Christian med undervisning og opplæring. Arnold og Bendik hjalp til å male ferdig inne i huset der som helsesenteret skal være.

Utearbeider

Utenfor huset har de noen dyr og dyrker ulike typer mat. De har prøvd ut litt forskjellig for å se hva som det er lett å få til å gro. Det de satser på nå er chia og moringa. Dette er veldig næringsrikt og det vokser lett. Dette arbeidet er hovedsakelig for å påvirke de lokale bøndene rundt slik at de skal se hva som er lurt og dyrke og hvordan dyrene kan gi jorden gjødsel og føre til bedre avlinger.

Litt lenger nede har de også fått gravd ut en fotballbane. Her har de fotballtreninger for ulike aldersgrupper. Vi fikk være med på en trening og dele ut fotballer som vi hadde med oss. En stor fotballbane som samlet mange barn og ungdommer.

Ønsker skole

Mellom helsesenteret og fotballbanen er det et stort område som de ønsker å starte skole. Her er søknad sendt inn og de venter på godkjenning til bygging. Dette er et viktig prosjekt som de trenger økonomisk støtte til både i form av bygg og lønn til lærere og støtte til elever som ikke har råd til å gå på skole.

Det å starte skole her er viktig for å kunne tilby noe annet til barna enn det som er her. De trenger gode lærere som ikke bruker fysisk straff og som kan gi god undervisning og trygghet til alle som skal gå der. Det er ikke en selvfølge på de skolene som er her. Mens de venter på godkjenning holder de på å starte en førskole hjemme hos Julius og Evelyn. Her er de snart klare til oppstart og de håper at de gjennom dette kan vise hvordan skolene deres også vil fungere, og tilby et trygt og godt sted og være.

Hjembesøk

Jeg fikk være med Amis på hjembesøk en dag. Vi kjøpte med oss bønner, ris og mais og ble ønsket velkommen inn i to hus. Det var sterke møter med familier som bor i jordhus uten senger, lys og møbler. En hverdag som ofte består av og ikke ha mat, allikevel møter vi så nydelige mennesker som setter så stor pris på alt og som ønsker oss så hjertelig velkommen.

De familiene vi besøkte var syke av HIV/aids og hjembesøkene er en del av den jobben Anne og Chritian og teamet gjør fast. En enormt viktig jobb som er tøff og stå i, på grunn av det man ser og hører, men også en velsignelse i form av den takknemligheten man møter.

Teamet til Anne og Christian

Amis og Marieth, Julius og Evelyn og Peter og Diana er de som er på temaet akkurat nå. Peter og Diana kommer fra Canada og nærmer seg 60 år. De kom til Rwanda med et kall og har startet en stor syskole rett i nærheten. Her tar de inn studenter som lærer og sy klær til seg selv, så jobber de på skolen og syr ting som kan selges, gjennom dette arbeidet tjener de til nok til en egen symaskin. En stor bedrift som de har klart å starte på grunn av et kall.

Det har vært tøffe tak for teamet i det siste og det er blitt færre på teamet. En familie mistet akkurat datteren sin på to år når de var hjemme på ferie. Det er usikkert om denne familien kommer tilbake. Anne og Christian ønsker flere på temaet. Dette er et bønnemne.

 

En stor opplevelse

Vi har alle hørt uttrykket: “Hva ville Jesus gjort?” Mye av det han ville gjort er nettopp det familien Brack gjør.

Det har vært en stor opplevelse å få lov å besøke familien Brack og se den jobben de gjør. Jeg har garantert ikke fått sagt alt her, men jeg kan konkludere med at vi har fått bli kjent med en familie som ikke ser alt det gode de gjør og har gjort. Det er på en måte bare slik de lever. Gjennom å se deres hverdag og deres hjerte for dem som lever rundt har satt spor i oss.

De er en familie som har det godt der de er, de er takknemlige og de bruker det de har rundt seg på en god måte. De gir masse kjærlighet til døtrene sine og til hverandre. De har visdom og tro som de klarer og gi videre gjennom levd liv. De har skapt seg et hjem og et liv I Rwanda som det har vært godt å være en del av. Vi har blitt utrolig glade i hele familien og er stolt over at menigheten er med og støtter et så viktig arbeid.

Vi har alle hørt uttrykket: “Hva ville Jesus gjort?” Mye av det han ville gjort er nettopp det familien Brack gjør.

Takk for turen! Vi drar gjerne på besøk igjen.

Av: Kristine Simonstad

2017-12-04T10:28:45+00:00