Vår historie

Guds Menighet Vegårshei har lange tradisjoner – helt tilbake til 1889. Men visjonen menigheten har er framtidsrettet: ”Vi vil bygge en levende menighet der mennesker får møte Jesus”.

Det hele startet med flere vekkelser som gikk over Vegårshei og bygdene omkring i 1870-1880 årene. Før den tid var det få kristne og folk visste lite om hva kristendom var. Knut Aas var en av de første som ble grepet av denne bevegelsen og sammen med flere andre reiste de mye rundt og forkynte Guds ord. Ikke alle hadde syn for denne måten å drive kristent arbeid på, og dette sammen med ønske om en menighetsordning som de mente var mer bibelsk, gjorde at menigheten ble stiftet i 1889 med forholdsvis stor tilslutning alt fra første stund.

Bildet over viser det gamle Forsamlingshuset.

Innvielse av forsamlingshuset i 1947.

Bibelen skulle være eneste rettesnor for tro, liv og lære. Senere er det utarbeidet lover og en enkel trosbekjennelse i tillegg til den apostoliske. Menighetens hoved-dåpssyn er barnedåp, men fra 2014 har vi også gitt mulighet i menigheten for velsignelse av små barn. Vi døper gjerne ungdom/voksne som ikke er døpt tidligere og som ønsker å følge Jesus.

Menigheten har i alle år vært selvstyrt, dvs den tar selv avgjørelser om ting som har med menigheten å gjøre, og den kaller selv sine arbeidere, herunder forstander som er menighetens åndelige leder. Han er også daglig leder av trossamfunnet. Disse har vært innsatt som faste forstandere for menigheten: Knut Aas (1889-1908), Per O, Voie (1908-1936), Jørgen Alfsen (1936-1949), Nottolv Vangstad (1950-1977), Kjell Wedø (1978-1983 og 1986-1995), Rolleif Fosse (1984-1986), Arvid Hunemo (1997-2009 ), Knut Sunde (2009-2016), Svein Flaten (2016-2020) og fra 1.8.2020 til 1.4.2024 har Knut Sunde vært tilbake som forstander/hovedpastor. Ny hovedpastor fra 1.4.2024 er Asle Mathisen.

I tillegg har menigheten i mange år hatt andre ansatte i kortere og lengre perioder (evangelister, barnearbeidere, ungdomsarbeidere, menighetssekretærer). For tiden er Kari Garthus ansatt som barne- og familiearbeider (60%) og Bianca Knuten som ungdomsarbeider (50%).

Fra den første tid og fram til for få år siden ble menigheten ledet av et eldsteråd bestående av menn fra flere geografiske områder. I dag har menigheten et lederskap bestående av kvinner og menn, de fleste fra Vegårshei.  Camilla Saga er for tiden leder av lederskapet.

Menigheten har ikke forskjellig former for medlemskap, men kun de som bekjenner troen på Jesus har stemmerett ved menighetsmøter og årskonferanse. Både kvinner og menn har i alle år hatt stemmerett.

I tidligere tider hadde menigheten et stort virkeområde, også i omkringliggende kommuner. I dag drives det meste av virksomheten ut fra Vegårshei Forsamlingshus.

Knut Aas var menighetens første forstander.

Menighetens medlemstall var i en periode opp mot 2000 medlemmer. I 2023 ligger det på ca 900. Ca 550 av disse er hjemmehørende i Vegårshei, de øvrige spredt i over 50 kommuner over hele landet.

Menighetsbladet ”Vegårsheiingen” sendes til alle medlemmer, til alle husstander i Vegårshei, samt mange andre interesserte.

Menigheten har som mål ”å virke for synderes frelse og de troendes oppbyggelse og vekst i nåden. Menigheten vil nå dette mål ved å ta i bruk de midler og nådegaver Gud har gitt”. (sitat fra lover).

Derfor har satsing på barn og unge alltid stått sterkt i menighetens virksomhet. Søndagsskole startet tidlig på 1900 tallet, ungdomsforening kom i 1921. I dag står også speiderarbeidet sterkt i virksomheten på Vegårshei og også et aktivt barnekor, WeBaGo. NiTo er samlingspunktet for ungdommer på fredagskvelder og ÅpentHus annenhver lørdag.

Ellers er det gudstjenesten som er menighetens storsamling. Tidligere var det også ”uke-møter” og andre samlinger hele året. I dag er noe av dette overtatt av det vi kan kalle ”livsnære grupper”. Sang og musikk har alltid stått sterkt i menighetens virksomhet.

Tidlig på 1900-tallet drev menigheten friskoler flere steder i bygda.

Misjonstanken ble kraftig tent på begynnelsen av 1900 tallet og siden den gang har menigheten mesteparten av tida hatt egne misjonærer ute for å forkynne evangeliet i andre land. Vi nevner noen: Knut Salvesen, Anne Skollenborg, Tamara og Eirik Flaten, Marte Vierli, Ingjerd Fjelddalen, Tina Ommundsen, Ingeborg Krine og Per Reidar Haugenes, Stein Bjørkholt, Svein Flaten, Stina Hauge Valle og Anne Sollid Brack. Menigheten har hatt samarbeid med flere organisasjoner om dette arbeidet og har de siste årene spesielt konsentrert seg om Colombia, Rwanda, Kina og Romania/Moldova.

Menigheten var i 1903 med å starte Dissentertinget, senere Norges Frikirkeråd. I dag er vi medlemmer av Norges Kristne Råd.

Juni 2019 tok vi i bruk et flott nytt bygg med ny møtesal og spisesal. Det gamle bygget ble deretter renovert til spesielt barne- og ungdomsaktiviteter, samt en ny kontorfløy.

Boka "Himmelvendt og jordnær" ble utgitt til 125 års jubileet i 2014 og forteller ganske omfattende om menighetens historie. Den kan du få kjøpt ved å henvende deg til menighetskontoret.